Jeg elsker måser!

I 2016 fikk Tromsø Kunstforening nye samboere ut av det blå - en flokk måser inntok fasaden på det gamle museumsbygget i Muségata 2. Dette er krykkja, fikk vi lære. En måseart som normalt hekker i bratte bergvegger i enorme fjell langt ute på havet. Krykkja er, i likhet med flere andre måser og sjøfuglarter, sterkt utrydningstruet. Store kolonier av fuglefjell langs kysten av landet vårt er ikke lenger bare i ferd med å dø ut - de har blitt helt stille.

I årene som har fulgt har kolonien på fasaden vår og i resten av byen økt, og det samme skjer i andre befolkede og urbane strøk langs kysten. Reaksjonene fra folk og nyhetsmedier i Tromsø har vært voldsomme og preget av et ønske om å raskest mulig bli kvitt problemet dette skaper for oss mennesker. Men andre stemmer har også hevdet seg. Forskere og kunstnere har sagt: Hei, hør! Krykkja har viktige ting å fortelle oss. Krykkja er en klimaflyktning - de forteller om et økosystem i ubalanse som behøver vår oppmerksomhet. Det er menneskenes handlinger som har ført til at disse fuglene nå søker ly blant oss.

Starten på hekkesesongen 2022 markerer en endring i ordskifte og handling lokalt. Tromsø kommune tok grep og i dialog med sjøfuglforskerne Tone Kristin Reiertsen og Kjell-Otto Jacobsen ved NINA satte de opp provisoriske hekkeinstallasjoner for krykkja. Til neste sesong ga kommunen AT Arkitektur ved Kjeld Nash i oppdrag å komme opp med kompenserende tiltak, og i samarbeid med kunstnerne Lawrence Malstaf og Kåre Aleksander Grundvåg, i tett dialog med nevnte forskere, utviklet de de mobile krykkjehotellene som i dag står utenfor Kunstforeninga, hvor krykkja nå ruger på eggene sine som i skrivende stund klekker.

Vi var stolte over å presentere en utstilling som samlet kunstneriske, aktivistiske og forskningsbaserte praksiser som har forholdt seg aktivt til denne tematikk en siden før vi og byen Tromsø ble kjent med krykkja. Fra ulike innfallsvinkler drømmer arbeidene om bedre sameksistens mellom folk og fugl på poetiske, praktiske og langsiktige måter.

Prosjektet er realisert ved hjelp av støtte fra Tromsø kommune, Kultur- og likestillingsdepartementet, Troms og Finnmark fylkeskommune, Bildende Kunstneres Hjelpefond, Kulturdirektoratet, KORO og NOFI

Kurator: Kåre Aleksander Grundvåg og Camilla Fagerli

Designet og bygd sammen med: James S. Lee, Ruth Aitken, Olga Gry Becker, Amalie Holthen, Robert Julian B. Hvistendahl