hjem/homer

Unfolding Questions, Codes, and Contours

10.10.2020 - 20.12.2020

I løpet av de siste fem årene har flaggstangen utenfor Tromsø Kunstforening vært et åsted for kunstneriske uttrykk. Første dag i hver måned, klokken 9, har en ansatt i Tromsø Kunstforening heist et nytt flagg. Nå presenterer vi en retrospektiv utstilling med alle sytti flagg laget av kunstnere.

Unfolding Questions, Codes, and Contours

Flagg av Jørund Aase Falkenberg, Azar Alsharif, Marsil Andelov Al-Mahamid, A Practice for Everyday Life, Damir Avdagic, Rosa Barba, Javier Barrios, Wendimagegn Belete, Hildur Bjarnadóttir, Are Blytt, Christian von Borries, Maria Brinch, Marco Bruzzone, Tanya Busse, Danilo Correale, Espen Dietrichson, Leander Djønne og Lars Korff Lofthus, Sjur Eide Aas, Ida Ekblad, Sammy Engramer, Serina Erfjord, Juan-Pedro Fabra Guemberena, Kjersti Foyn, Mathijs van Geest, Ulrika Gomm, Steinar Haga Kristensen, Jeannine Han og Dan Riley, Tamara Henderson, Petri Henriksson, Lisa Him-Jensen, Laura Horelli, David Horvitz, Marianne Hurum, Toril Johannessen, Sanya Kantarovsky og Liz Magic Laser, Annette Kierulf og Caroline Kierulf, Ingeborg Kvame, Erik Larsson, Else Leirvik, Malin Lennström-Örtwall, Gabriel Lester, Lewis & Taggart, Klara Sofie Ludvigsen, Anna Lundh, Cato Løland, Cameron MacLeod, Jumana Manna, Valentin Manz, Dillan Marsh, Kyle Morland, Santiago Mostyn, Joar Nango, Jordan Nassar, Randi Nygård, Bathsheba Okwenje, Raqs Media Collective, Oliver Ressler, Borghild Rudjord Unneland, Athi-Patra Ruga, Arne Rygg, Andrea Spreafico, André Tehrani, Kristin Tårnes, Sandra Vaka, Kjersti Vetterstad, Lina Viste Grønli, Lin Wang, Bedwyr Williams, Magnhild Øen Nordahl, og Stian Ådlandsvik.

Kuratert av Randi Grov Berger.
Entrée, Bergen

Unfolding Questions, Codes, and Contours er en utstilling som fyller andre etasje i Tromsø Kunstforening til randen med flagg designet av kunstnere. Disse verkene har tidligere lagt krav på både private og offentlige flaggstenger, og skapt nye og uforutsigbare møter på steder som spenner fra den vesle bygda Nesflaten i Rogaland til den urbane metropolen Manhattan i New York.

Å aktivere tomme flaggstenger og utforske flagget som et kunstnerisk medium er motivasjonen bak prosjektet som ble initiert av det kunstnerdrevne galleriet Entrée i Bergen i 2012. Regelmessig har kunstnere laget nye flagg til samlingen, og i denne retrospektive utstillingen samles totalt sytti flaggverk av internasjonale kunstnere og kunstnergrupper.

I løpet av de siste fem årene har det blitt vist et nytt flagg hver måned på den ruvende flaggstangen i Muséparken utenfor Tromsø Kunstforenings klassisistiske bygning. I denne utstillingen forenes flaggene for første gang, noe som gir dem et øyeblikks hvile mens vi som betraktere får muligheten til å nærmere undersøke detaljer, farger, symboler og deres komplekse betydninger.

Med opphav fra tjueseks land, uttrykker kunstnerne et rikt mangfold av perspektiver, gjennom arbeider som spenner fra politiske protester til språkspill, fra kritikk av maktstrukturer til studier i farger og abstraksjoner, og fra historiske synteser til poetiske feiringer av gester og ritualer. Inkludert i samlingen er verk laget for å hedre bestemte grupper, foreslå nye territorier, kreve sosial endring og dekonstruere propaganda.

Noen av flaggene leker med vår persepsjon ved å avsløre ny informasjon når vi nærmer oss, de demonstrerer kraften til ulike symboler og tegn og til tider belyses statsmyndighet. Andre tar for seg statsborgerskap og stiller viktige spørsmål om identitet, nasjonalitet og inkludering mens de kritiserer grensekontroll til fordel for mer generøse systemer for sameksistens. I enkelte verk blir eksisterende flagg inspisert og oppløst gjennom ulike endringer eller sammenkoblinger, og mange av flaggene konfronterer den nåværende klimakrisen, slik som Oliver Resslers kontroversielle Oil Spill Flag, som skapte debatt i Tromsø gjennom sommeren 2020.

Viktige temaer i en kunstnerisk praksis forsterkes gjerne når de uttrykkes i flaggformat og vises i det offentlige rom. Dette gjelder absolutt Oil Spill Flag, som viser det norske nasjonalflagget dynket i olje. Da Oil Spill Flag først ble vist, argumenterte høyreorienterte politikere, inkludert fylkesmannen, for at det skulle fjernes med den begrunnelsen at det er ulovlig å tilsmøre nasjonalflagget, og at verket dermed var i strid med Norsk flagglov. Andre forsvarte Resslers arbeid offentlig og pekte på Norges ubestridelige bidrag til klimakatastrofen (1).

Bruken av farger og symboler på flagg har en lang og kompleks historie, studert innen
vexillologi. Praksisen med å designe flagg kalles vexillografi, der det er strenge regler for
bruk av farge, posisjonering, proporsjon, balanse, typografi og generell estetikk. Mange flagg
i utstillingen bryter med disse skikkene mens andre engasjerer seg i gjeldende
prinsipper på nye og intellektuelle måter. Ved å konfrontere flaggkonvensjonene kaster visse
verk til side det standardiserte rektangulære formatet og den symmetriske representasjonsmåten, mens andre aktivt forkaster alle nasjonale referanser og utforsker hva et ambivalent flagg uten særegne former eller farger kan representere.

Flagg er sterke maktsymboler og kommuniserer vanligvis tilknytning til nasjoner, religioner, foreninger eller identiteter. De brukes både i krigføring og feiring, og har mange seremonielle ritualer knyttet til seg. Deres symbolske verdi når de brennes eller når de heves, enten til topps eller på halv stang, er universell. Flere liv har blitt risikert i kampen om å plante flagg på de mest ugjestmilde og værbitte steder, for eksempel Nordpolen og verdens høyeste fjelltopper, samt under smeltende arktisk is for å gjøre krav på fremtidige oljereservoarer. Flaggplantingskulturen (hvor såkalte oppdagelsesreisende har drevet flagg inn i hvert eneste landområde), er til og med brakt til verdensrommet; det amerikanske flagget ble berømmelig plantet på månen i 1969, og landets neste mål er nå Mars (2). Det pågår diskusjoner om hvilket flagg som skal plantes der – kunne det være noe som bedre representerer hele menneskeheten?

I løpet av sommeren 2020 ble flere historiske monumenter og statuer som representerer kolonimaktene revet ned og ødelagt som en forlengelse av de omfattende demonstrasjonene som ble holdt i protest mot systemisk rasisme og politivold etter drapet på George Floyd. Noe som utløste lignende opposisjon var Mississippis statsflagg, som inneholdt det offisielle kampemblemet til de konfødererte statene som var for slaveriet under den amerikanske borgerkrigen. Det omstridte sørstatskorset er en langvarig kilde til traumer og splittelse, og designet ble i sommer til slutt forkastet etter økende press fra hele landet. I skrivende stund har delstaten Mississippi ikke noe offisielt statsflagg.

Andre flagg engasjerer offentligheten på mer positive måter. I 1978 designet den amerikanske aktivisten og kunstneren Gilbert Baker regnbueflagget som en bekreftelse på felleskap og samhold i LHBT-miljøer. Ved å gjøre dette, "oppdaget Baker dybden av deres [flaggs] makt, deres overskridende, transformerende kvalitet." Han fortsetter: "Jeg tenkte på den følelsesmessige forbindelsen de har. På hvordan de fleste flagg representerte et sted. De var først og fremst nasjonalistisk, territoriell, ikonisk propaganda - alle ting vi stilte spørsmålstegn ved på 70-tallet. Homofile mennesker var som en stamme, på den ene siden individualistiske, men også som et globalt kollektiv som uttrykte seg i kunst og politikk. Vi trengte et flagg som kunne vaie overalt." Nå, i 2020, er regnbueflagget et etablert symbol på stolthet, verdighet og menneskerettigheter, og flere variasjoner har blitt laget for å inkludere et større mangfold av selvidentifiserende grupper.

Et flagg er uunngåelig en erklæring – i det man heiser det opp i en stang i det offentlige rom. Likevel gjør dets letthet og typiske utendørs plassering det ustabilt, overlatt til naturkreftene. Et flagg klaffer hjelpeløst på stangen sin - eller henger klebet rundt den, gjennomvåt - utsatt for både vær og mistolkning. Enkelt, gjenkjennbart, men likevel fullt av kontraster, er flagget et format åpent for endeløse motsetninger og bearbeidinger, som det så kraftfullt demonstreres av kunstnerne som vises i Unfolding Questions, Codes and Contours. Her avslører flagget sin ubegrensede kapasitet til å undersøke sin egen historie, omskrive sine egne tradisjoner og utvide sin egen arv.

Utgaver av prosjektet er presentert ved Entrée, Bergen (2012); L/R, Nesflaten (2013); Performa Biennial, New York (2013); Kunsthall Stavanger (2014); og Tromsø Kunstforening (2015 - 2020). Alle flagg er produsert av Entrée, i samarbeid med L/R, Performa og Tromsø Kunstforening.

1 Oil Spill Flag ble stjålet fra Tromsø Kunstforenings flaggstang, og etter at tyveriet ble politianmeldt, innrømmet en tidligere høyesterettsadvokat å ha tatt det. Flagget ble returnert, montert og stjålet igjen, hvorpå uidentifiserte aktivister forsøkte å omdirigere oppmerksomheten til temaet for Resslers arbeid ved å installere et flagg lånt fra den lokale Circle K bensinstasjonen.

2 I juni 2020 kunngjorde USAs president Donald Trump: "USA vil være den første nasjonen som planter vårt vakre amerikanske flagg på planeten Mars."