hjem/homer

RECYCLING THE LOOKING-GLASS / Trash art – Found objects

12.06.2009 - 16.08.2009

Norske Kunstforeningers jubileumsutstilling tar utgangspunkt i Trash art og Found objects, to ulike kunstneriske strategier der gjenbruk og resirkulering av avfall, materialer, kasserte gjenstander, metafor og mening er sentrale elementer.

”Det viktigste man kan studere i et samfunn er avfallshaugene” – Marcel Mauss

Avfall kan på mange måter ses på som et symptom på vår tids verdigrunnlag. På samme måte som en arkeolog kan kartlegge et forhistorisk samfunn, kan kunstneren belyse samtiden gjennom tilegning, dokumentasjon og analyse av menneskets materielle kultur. Norske Kunstforeningers jubileumsutstilling tar utgangspunkt i to kunstneriske strategier der gjenbruk og resirkulering av materialer, kasserte gjenstander og annen type avfall på ulike måter er tatt i bruk for å undersøke estetiske, eksistensielle eller samfunnsmessige aspekter.

Begrepet verdi kan være en interessant innfallsvinkel til utstillingen. Dette kommer spesielt til uttrykk i Vigdis Haugtrø og Johannes Franciscus de Giers forgylte og rosemalte europaller. De ellers karakterløse og masseproduserte pallene blir opphøyet og satt fokus på ved hjelp av lakkering, forgylling, og tradisjonelt norsk rosemaleri. I Geir Tore Holms fotografier får betrakteren et innblikk i den eldre generasjonens gjenbruksmentalitet, der gjenstander blir nøye oppbevart og nyttiggjort. En form for gjenbruksmentalitet finner vi også i Olga Robayos utendørsinstallasjon Lavvu. Verket, som er det første og det siste publikum stifter bekjentskap med i utstillingen, kan ses som et eksempel på hvordan materialer som plastpresenninger og gammelt trevirke kan ha ulik betydning avhengig av hvor de befinner seg. I de tre eksemplene nevnt over får gjenstandene fornyet verdi gjennom en form for resirkulering. Denne typen bruk og gjenbruk av objekter i et kunstnerisk uttrykk er ett av de to kunstneriske strategier representert i utstillingen; Found objects. Den andre strategien vi blir introdusert til er Trash art. Her er bruk av søppel og annet avfall en viktig del av verkene. Eksempelvis er Jon Gundersens kofferter fulle av brukte smokker, skosåler, lightere og sykkellåser avfall, men også objekter som representerer foreldede sosiale koder og meningsbærende tegn. Disse tilsynelatende verdiløse gjenstandene kan i tillegg bli sett på som tause vitner til den overproduksjon som stadig krever mer og mer av vårt samfunns miljø og livsgrunnlag. I Donna Conlons videoverk Summer Breeze blir et nettinggjerde som stadig samler mer tom emballasje et bilde på det samme overforbruket, mens det i Liu Weis dokumentariske videoarbeider er Beijings avfallsdeponier som er et sentralt tema. De enorme avfallshaugene gir et innblikk i resultatene av en urbaniseringsprosess som synes å fortsette i det uendelige. I Safaa Erruas arbeider er det vårt forhold til kjente og nære gjenstander som er problematisert. De sarte objektene er revet opp eller gjennomboret av skarpe gjenstander, og sammen danner de en urovekkende kontrast. Det kjente og nære får imidlertid en annen karakter i Roza Ilgens søppelsekker fulle av hår. Biologisk avfall er noe vi ofte forbinder med urenslighet og forråtnelse. Håret, som Ilgen har samlet fra frisørsalonger, kan oppleves som å ha en nesten grotesk tilstedeværelse i utstillingsrommet. Den samme beskrivelsen kan kanskje brukes om Hege Tapios webarbeid HUMANFUEL™. Hennes prosjekt viser til et fiktivt firma som jobber for å utvinne drivstoff fra menneskefett. Dette viser til en ekstrem form for resirkulering - det av menneskekroppen selv.

Sommerens utstilling i Tromsø Kunstforening kan i sin helhet ses på som en utfordring av vår forståelse av det forgjengelige og det bestandige. Roddy Bells installasjoner kombinerer funne, håndfaste objekter med flyktighet og mystisisme. Bill Morrison på sin side viser oss i filmen Decasia en verden i oppløsning. Gamle, råtnende filmruller viser kulturer som smelter bort, natur som eksploderer i kaos, og mennesker redusert til spøkelseslignende skygger. En reise akkompagnert av et gripende og til tider frenetisk stykke samtidsmusikk av den amerikanske komponisten Michael Gordon. Til sammen gir utstillingen et perspektiv på vår tids problemstillinger; økonomiske og politiske som økologiske og dypt menneskelige. Ved å benytte gjenbruk og resirkulering forvandles et objekt slik at det får ny verdi og igjen blir betydningsfullt. Det som oppfattes som verdifullt kan på den måten aldri være noe endelig, men er flyktig og ubegrenset - i tid så vel som i rom.


Kunstnere: Roddy Bell (Skottland/Norge), Donna Conlon (Panama), Safaa Erruas (Marokko), Jon Gundersen (Norge), Vigdis Haugtrø og Johannes Franciscus de Gier (Norge, Nederland/ Norge), Geir Tore Holm (Norge),Roza Ilgen (Tyrkia/Norge), Bill Morrison (USA), Olga Robayo (Colombia/Norge), Hege Tapio (Norge), Liu Wei (Kina)

Kurator: Samir M’kadmi, i samarbeid med kuratorgruppen: Marianne Hultman (Oslo Kunstforening), Inger Løken (Risør Kunstforening), Ivar Nygaard (Stavanger Kunstforening), Susanne Svenseid (Norske Kunstforeninger).

Utstillingen er et samarbeid mellom The Agency, Alternativ Plattform for Kunst, Norske Kunstforeninger, og Du store verden! Den er støttet av Norsk kulturråd, Institusjonen Fritt Ord, Miljøverndepartementet, Centre Culturel Francais og USAs ambassade i Norge.