hjem/homer

Heldige som får stille ut?

Det trengs et avtaleverk mellom kunstnere, statlige og lokale myndigheter som regulerer utstillingshonorarer.

skrevet av: Marianne Hultman, leder, Oslo Kunstforening, Cecile Nissen, leder, Kristiansand Kunsthall, Leif Magne Tangen, intendant, Tromsø Kunstforening

Les kronikken og del fra Aftenpostens websider her:
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Heldige-som-far-stille-ut-7768139.html

Under Kulturrådets årskonferanse i Lillestrøm nylig med fokus på finansiering av kunst, kunstnere og kultur, ble kunstnernes arbeidsvilkår, særlig fraværet av honorar viet stor plass.

Kulturutredningen påpeker at institusjonene er blitt prioritert siden 2005, mens kunstnernes lønns- og arbeidsvilkår ikke er særlig endret. Rapporten viser tydelig at kunstnere tjener langt mindre enn andre grupper.
Takknemlig for å få utstillingsplass

Det finnes fortsatt en rådende kultur i institusjonene der det tas for gitt at kunstnerne er heldige som får eksponert seg.

En kunstner bør være takknemlig for å få utstillingsplass, fordi det vil øke sjansene for stipend eller salg.

Mange institusjoner regner kunstnernes honorar som del av produksjonsbudsjettet, og mange kunstnere gjør det samme. Enkelte institusjoner bruker også det faktum at kunstnere ikke er vant til å stille krav til honorar, til egen fordel.

Få kunstnere nyter økonomiske fordeler ved å stille ut i museer og kunsthaller. Institusjoner som mottar offentlig støtte har i oppdrag å forvalte, forske og formidle.

Det skal ikke foregå økonomisk spekulasjon rundt samlinger eller i virksomhetens innhold.
Økte tilskudd

Med kulturløftet har de store institusjonene fått økte tilskudd. De små og mellomstore er knapt berørt hverken av kulturløftet eller den nye gaveforsterkningsordningen.

De fleste mangler nødvendige økonomiske rammer i sin virksomhet.

Produksjonsbudsjett mangler, og administrasjonen består gjerne av én eller to ansatte. Utstillingsprogrammet finansieres ofte eksternt og gjør det vanskelig å arbeide med langsiktige mål.
Et viktig steg i riktig retning

Til tross for dette, er det flere som strekker seg etter å honorere kunstnerne.

På denne bakgrunn er Kulturdepartementets prøveordning for honorarutbetaling (hvor Nordnorsk Kunstmuseum, Nordnorsk Kunstnersenter, Sørlandets Kunstmuseum og Tromsø Kunstforening er med) et viktig steg i riktig retning, men en permanent ordning med honorarutbetalinger må følges opp med friske midler.

Institusjonene bør motta rimelig finansiering som vil gjøre dem i stand til å formidle kunst og kultur slik deres oppdrag sier.

Det bør utarbeides et avtaleverk mellom kunstnere, statlige og lokale myndigheter som regulerer utstillingshonorar, på lignende måte som det man finner hos forfattere.
Samarbeid offentlig/privat

Den kulturpolitiske debatten handler mye om forholdet mellom offentlig og privat finansiering.

Da er det verdt å nevne at de første kunstforeningene ble grunnlagt av det sivile samfunn på 1800-tallet for å støtte og presentere kunstnere fra Norge og utlandet.

Flere av disse bygde opp egne samlinger etter europeisk modell.

Samlinger som i dag danner grunnlaget for våre museer rundt om i landet. Her ser man langsiktige virkninger av private initiativ og effekten av en kulturhistorisk ettervirkning som neppe kan måles med kvantitativ eller monetær målestokk.

AKTUELT

Folkemøte om Kunstens Hus

Søndag 13. september kl 13:00 - 16:00

Tromsø Kunstforening's team would like to express its support and bring attention to the goal of our colleagues at Lo schermo dell arte Associazione Culturale in Italy

Årsmøte 2020 - Nå med sakspapirer (datert 21.05)

Årets årsmøte blir gjennomført digitalt torsdag 28. mai kl. 1800–2000.

Sammen kan vi klare dette